| Da toget kom til
Møglestu, hadde
lokomotivfører Tønnes Have allerede hatt samme bekymring, og i tillegg var det
så lite vann igjen på kjelen at maskinen var nær ved å miste trekkraften. Det ble alltid fylt vann på damplokomotivet ved endestasjonene, men denne dagen hadde det vært så mye snø på linja at det
var godt mer vann enn vanlig. Da lokføreren fikk høre om skuffearbeidet som
karene hadde utført, tok han sjansen, og de kom akkurat gjennom snøen ned til
Thorkildsens gartneri. Og der var heldigvis nødvendig utstyr for etterfylling.
"Det vil som oftest gå bra", sa lokføreren.
"BREMSEN SIE, BITTE!"
Midt oppe i gledesrusen i
maidagene 1945 jobbet tyske
militære med å pakke sammen og gjøre seg klare for hjemreise. Blant annet var
det soldater, trolig stasjonert et sted i området ved Kjevik, som fikk ordre om
å ta med seg eiendeler og utsyr og gå til fots til Arendal. Dette var en lang
og slitsom tur. Dessuten gikk hovedveien til Arendal den gangen via Birkeland og
Lillesand før den fortsatte videre østover.
En dag i mai 1945 kom 8-10 tyske soldater
forbi stoppestedet på Storemyr, og de fikk se en åpen lastevogn som stod
parkert på et sidespor. Noen fikk idéen om at denne lille togvogna kunne komme
til nytte, så mye som de hadde å frakte på. Karene ble enige om å plassere
oppakningen oppå vogna, og så begynte de å skyve. Dette gikk bra, syntes de
og fortsatte over slettene til Møglestu. Der så de at det begynte å bli utforbakke, så en av karene skulle betjene bremseanretningen på vogna. Det varte
ikke lenge før bremsene måtte på, men det var letter sagt enn gjort. Det var
nemlig en låsanretning som måtte løsnes før bremsehendelen lot seg betjene.
Dette hadde de ikke sjekket før de satte utfor bakken ved Møglestu.
Vogna gikk derfor fortere og fortere, og
karene begynte å skjønne at dette kunne gå veldig galt. Inne i stua på Stene
satt Sverre Flak sammen med sin forlovede Judith og hørte et hvin av en lyd som
passerte. "Hjelp, dette måtte være ei togvogn", utbrøt Sverre. Like
etterpå kom en tysk soldat på døra til naboen. Han spurt om litt enkel hjelp,
han hadde nemlig hoppet av vogna i fart. Det viste det seg at flere hadde gjort, men
noen ble med helt ned til Lillesand stasjon. Der sto tre vogner parkert inne på
stasjonsområdet. Den første av dem var fullastet med bruskasser fulle av
flasker. Den frittrullende vogna suste over jernbaneovergangen i bunnen av
Oddekleiva og braste inn i vognene.
Så vidt Sverre kan huske, hørte de aldri
om at noen mistet livet i forbindelse med denne episoden, men flere ble kjørt
til sykehus for behandling av ulike skader. Like etter den ukontrollerte
vognturen traff Sverre selv en tysk soldat som satt i kanten ved stasjonsområdet.
Han hadde vært med helt ned og var tydelig medtatt av opplevelsen.
Utvilsomt en del hell i uhellet.
  
|
