Da Lillesand-Flaksvandbanen ble planlagt i begynnelsen av 1890-tallet var det særlig frakt av tømmer som var viktig. I Tovdalsvassdraget ble det fløtet store mengder tømmer fra innlandskommunene, og dette passerte gjennom Flaksvann. Siden mye av tømmeret skulle til sagbruk i Nedenes (Aust-Agder), var det både langt og tidkrevende å frakte dette videre ned til Kjevik og rundt Randesundslandet. Det var dessuten en avgift for å passere tømmerrenna ved Boenfossen. 

Det ble derfor både raskere og enklere når tømmeret kunne lastes på toget og fraktes "snarveien" ned til Lillesand. Ved Flaksvann stasjon ble tømmeret lesset opp i vognene ved hjelp av en såkalt kjerrat. Som det fremgår av tegningen, ble tømmerstokkene løftet opp fra vannet ved hjelp av et slags transportbånd med fangarmer. Deretter rullet de nedover et skråplan og ned i togvogna. Kjerraten ble drevet av en dampdrevet maskin som ble kalt lokomobil.

Lillesand-Flaksvandbanen ble altså primært anlagt på grunn av tømmeret i Tovdalsvassdraget, men naturligvis ble det fraktet alle typer gods, og det ble drevet transport av passasjerer, såkalt offentlig personbefordring. Passasjertrafikken ble det mindre av etter få år etter som bilene begynte å komme. I 1938 ble dessuten Sørlandsbanen åpnet, og da startet selskapet Lillesand-Flaksvandbanen med rutebusser fra Lillesand forbi Birkeland til Herefoss stasjon.

Etter dette ble toget benyttet til passasjerer kun ved spesielle anledninger. Det kunne være elever fra Sørlandets Kristelige Ungdomsskole, nåværende Folkehøgskolen Sørlandet, som skulle til Lillesand for å oppleve båttur i Blindleia, eller det kunne være søndagsskolebarn i Lillesand som skulle på sommerutflukt på landet. Det ble også arrangert tyttebærturer fra Lillesand med toget. Ved slike anledninger var det ikke uvanlig at også åpne godsvogner ble pyntet og gjort i stand for transport av passasjerer.

Når det gjelder godstransport, var særlig Myhre Torvstrøfabrikk på Tveite en viktig kunde. På Tveite stasjon ble det bygd ei egen lagerbu i forbindelse med denne transporten. Lagerbua er idag revet, men det står i dag en garasje omtrent på samme sted. 

Økonomisk var årene rundt 1900 de beste for Lillesand-Flaksvandbanen. Et av disse årene ble 38% av alt tømmeret i Flaksvand fraktet med jernbane for utskipning i Lillesand. Dette skulle bli 13.000 tylfter. Etter en tid ble imidlertid hvert år en påminnelse om at transportgrunnlaget ikke var så godt som det burde være. Fra 1906 måtte var det hvert år et underskudd som ble dekket inn som et samarbeid mellom kommune og stat. Det kom derfor ikke uventet når banen ble foreslått nedlagt i 1953. Trolig kunne forslaget om nedleggelse ha kommet enda tidligere om ikke krigen hadde bremset utviklingen.

Kjerraten ved Flaksvand 1896. Stokkene ble løftet opp av Flaksvann til høyre i bildet. Deretter rullet de nedover skråplanet der karene står, og ned i togvogna. (Om du klikker på bildet, får du opp en tegning av kjerraten i større format). Foto: Birkenes Kameraklubb.

Stasjonstomta på Birkeland 1914. Jernbanespor med sporveksler inn til stasjonen. Pakkbua, den såkalte "Tunellen" i midten. 
Foto: Birkenes Kameraklubb.

Tog med glade passasjerer på tur.
Foto: Ukjent.