LOKOMOTIVER OG VOGNER.
Ved starten i 1896 ble det skaffet til veie i alt 32 vogner og 2 lokomotiver. Vognmateriellet besto av 2 reisevogner, 2 brekkvogner, 3 personvogner for 3. klasse, 11 stakevogner og 14 kassevogner. I en personvogn var kun én kupé med trebenker rundt veggene. Midt i vogna var det en vedovn, og passasjerene måtte selv huske å fyre i denne.
Når toget skulle bremse, var dette en større jobb som lokfører og konduktør måtte samarbeide om. På lokomotivet var det kun ett av de tre hjulsettene som hadde bremser. Dette ble betjent av lokomotivføreren. Med alle vognene hadde også bremser. Dette var konduktørens jobb. På avtalt tidspunkt måtte han derfor i fart bevege seg, delvis på utsiden av vognene, for å sette på bremsene. På personvognene var det skruebremse som ble betjent fra stigbrettet på utsiden av toget.
Til Lillesand- Flaksvandbanen ble det kjøpt inn to lokomotiver. Disse var helt like og var levert av Sächsische Maschinenfabrik i Chemnitz i Tyskland. Lokomotivene som var dampdrevet, fikk både navn og nummer, og på siden av lokomotivene sto det med tydelig skrift "No.1 Lillesand" på det ene og "No. 2 Flaksvand" på det andre. De kunne yte ca. 100 Hk og veide 15 tonn.
Å være fyrbøter var en egen jobb på jernbanen før i tida. Fyrbøteren skulle sørge for at det hele tida var riktig mengde kol i ovnen slik at kjelen leverte riktig mengde damp. På Lillesand-Flaksvandbanen ble dette ofte ivaretatt av lokføreren. Kolet måtte skuffes inn gjennom førerdøra inn i en liten kolbeholder slik at lokføreren kunne fylle på etter behov underveis. Kol- og vannkapasiteten var relativt liten på disse lokomotivene. Når det var tunge lass og mye snø på linje om vinteren, kunne det faktisk forekomme at det ble snaut med vann.
Begge lokomotivene ble utrangert etter nedleggelsen av banen i 1953, men Arne Corneliussen har laget en tro kopi i miniatyr av lokomotiver "No. 1 Lillesand". Til å begynne med hadde han kun bilder å gå ut fra, men etter å ha jobbet med dette en stund, fikk han høre om at en del av styrhuset hadde havnet et sted som lekehus for barna på stedet. Etter å ha undersøkt saken nærmere, finner Corneliussen delen og kunne ta sine mål. Det har vært viktig for Corneliussen at modellen skulle være så nøyaktig lik originalen som mulig. Blant annet er det forholdsmessig samme størrelse på karosseriplatene og samme antall og plassering av naglene som i originalen. Modellen har også en fungerende dampmaskin, som av bevaringshensyn er kjørt med trykkluft.
Fra Sandvad i siste del av anleggsperioden da det ble benyttet lokomotiv til transport av grus og materialer . Foto: Ukjent.
Judith Flak med sønnene Gunnar (4) og Einar (2) i brekkvogna på togets nest siste tur 15. juni 1953. Foto utlånt av Judith Flak.
Ved Birkeland stasjon. Lokomotivfører Tønnes Have og konduktør Gustav Flak (farfar) sammen med brødrene Gunnar (4) og Einar Flak (2). Foto utlånt av Judith Flak.
